Om «Menneske og maktene» i Duunhuset

Duunstiftelsen i Holmestrand fortsetter med sine arrangement. Søndag 26. august var det Erling Sørli som tok tilhørerne med gjennom Olav Duuns roman Menneske og maktene.

Vi ble kjent med oppbyggingen av romanen, som omfatter fem «noveller» innrammet av ei stor fortelling. Novellene presenterer hver sin hovedperson; hvem de er og hvordan livet har ført dem til Øyvære. Novellene er fletta sammen ved at hovedpersonene dukker opp som bipersoner i andre noveller, men også ved at flere av hovedpersonene opptrer som motpoler eller som komplementære par i den store fortellinga.

Romanen begynner slik: «Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulle gå under. Uti have låg det, og have skulle ta det. Det hadde ikkje hendt hit-til. Det kom ikkje til å hende heller. Visst det då ikkje hendte i år. Det var spådd det og, av einkvan ulykkesvarslaren.»

Romanen bygger seg opp mot den store apokalypsen, som siste hovedkapittel forteller om. Da kjenner leseren hovedpersonene godt nok til å gjøre seg tanker om hvorfor noen går under og andre overlever, - hvorfor noen klarer å holde sammen mot maktene i naturen, og hvorfor andre går under.

«Menneske og maktene» (1938) ble Duuns siste roman. Da Olav Duun døde i september 1939, få dager etter utbruddet av 2. verdenskrig, var det vanlig å lese boka som profetisk tale: Dikterens testamente foran storkrigen. Dette temaet lot Sørli ligge.

I stedet dro han paralleller til Mikael Niemis katastroferoman «Fallvann» (2012, på norsk i 2013), som handler om en «syndflod» i Luledalen etter at voldsom nedbør sprengte kraftverksdammene. Niemis tema er som hos Duun: Hva skjer når mennesker møter en utenkelig katastrofe? Hvem sviker seg sjøl og andre? Hvem forsøker å redde seg sjøl, om nødvendig ved å tråkke andre under seg? Hvem forsøker å redde andre, om nødvendig ved å satse sitt eget liv?

Sørli trakk også paralleller til Roy Jacobsens «De usynlige» (2013). Jacobsen skriver om kampen for levemåten blant fiskerbønder på Helgelandskysten omtrent på samme tid som i Duuns roman. Det skjer ingen overveldende katastrofe, men de to forfatterne forteller om samme landskap og levemåte. Fortellingene om folka, arbeidet og livskampen, holdningene til liv og død, språket og det tette dramaet i hverdagen kan godt leses som parallelle tekster. Sørli pekte også på ulikheter mellom de to tekstene. Han antydet at Roy Jacobsen kunne være en interessant foredragsholder på neste års Duun-stevner på Jøa eller i Holmestrand.

Underveis i foredraget og etterpå kom flere innspill fra tilhørerne.

Med over 40 gjester var det nødvendig å dele omvisningen i to grupper. Einar Vannebo og Arnfinn Horne Johansen viste interesserte besøkende huset på Ramberg. Med dette antall gjester må dagen sies å være en stor suksess og nesten som et lite Duun-stevne i seg selv. (tekst og foto: Helga Opsett og Erling Sørli)